Utfordrende værskifte

For ett par uker siden lavet snøen ned, og alle var vi lykkelige. Men etter noen dager i Winter Wonderland, bestemte gradestokken seg for å ta en helomvending. Nedbør gikk fra snøform til regn, og det ble mildt sagt vått. Det ble en utfordring. Jeg har ikke vanntette sko. Siden jeg har en fortid i U.R.K (Ungdommens Røde Kors), har jeg lært å takle slike utfordrende situasjoner. Hjemmelaga støvler slår aldri feil. Dra en pose rundt foten, ha på deg sko. Første utfordring løst.

Til og med mine vakre sko med verdens
kuleste firkløverskolisser, fungerer i regn og vind.

Så, etter en del dager med regn og sørpehelvete, bestemte gradestokken seg for å krype nedover. Dette medførte et islag i hele Bodø. Glattere ble det da regnet kom i store mengder, etter at isen hadde fryst seg glatt og blå. Siden grus tydeligvis er et ukjent begrep her, har mange følt seg som en kjent, ung hjortekalv på isen de siste dagene. Noen har slått på seg blåmerker og en blodig lillefinger. Hvordan løser man denne utfordringen? Det har jeg fortsatt ikke funnet ut, jeg sitter jo med en skakk lillefinger!

Isen er glatt i Bodø.

Men, jeg mister ikke motet av den grunn. Med musikk på øret, blir veien til og fra skolen den reneste underholdning. En eventyrlig, musikalsk opplevelse. Det er ganske festlig, og litt barnslig. Forrige uke, da jeg balanserte på tynne stier av is mellom vanndammene, så jeg for meg at det var hengebruer uten sikring. Et feilsteg vill sende meg i døden. Utrolig hvor dramatisk og livlig fantasien blir med litt Hans Zimmer på øret.

I dag hadde jeg gleden av å ha selskap av Carola på vei til skolen. Dere musikknazier (eventuelt fascister som mister respekten) sitter kanskje med gapende kjeft og rullende øyne av dette faktum. Mye rart kan sies om vår svenske, mulig AD/HD-rammende venn, men det skal vanskelig gjøres ikke å bli påvirket at den hengivenhet hun har til livet.

Nyt livet, i all slags vær, det kommer for fanden ikke i reprise.