Til minne om Moses

Å bo på jenterommet for en periode er både artig og kjedelig. En av de artige tingene er å finne igjen noe man hadde glemt eksisterte. For eksempel et dikt man laget til en elg som bodde i hagen vår for en del år tilbake:

Til minne om Moses

Du var min lille øyensten,
hvis jeg så deg i hagen var jeg ikke sen.
Jeg måtte bort i vinduet for å se på deg,
du vil alltid være den eneste elgen for meg.

Jeg må innrømme, først så var du min store skrekk.
hvis jeg så deg måtte jeg løpe vekk.
Men så ga jeg deg et navn,
og da kunne du trygt få hvile deg i min favn.

Moses ble du hetende,
da du stod i hagen etende.
Du fikk furu og gran,
mens jeg måtte ta litt tran.

Jeg måtte få fart på meg,
så jeg kunne ta et bilde av deg.
Jenny skulle ha bevis, og jeg måtte være snar,
ut på verandaen i hosolesten det bar!

Det var nok da jeg ble så glad i deg,
da du stod der og så snilt på meg.
Men lite jeg visste om at mitt hjerte snart ville briste,
for det var siste gang du i hagen vår spiste.

Det siste jeg har hørt,
var at en jeger deg skjøt.
Det undrer meg i grunn,
at noen kan være så harde på bunn.

Det siste jeg har igjen,
er et bilde av deg, min venn.
Men Moses, dette skal jeg love deg,
jeg vil aldri, aldri glemme deg...

Sånn kan det gå. X antall år etter kjenner jeg jo at må finne igjen det bildet.

Nokia - Connection People

Min telefon. Tipstelefon. Jobbtelefon. Jeg har bare en lader.
Sånn er det å ha helgevakt. Sprekt!

Dette er en kinobillett i Brønnøysund

Ukas tips

Er du av typen som har litt for mange plastposer fra Rema, Rimi, Kiwi, Coop’n+++ liggende rundt og slenge?

Her er løsningen: Skaff deg en sykkel og flytt til Brønnøysund. Her regner det fader flise meg åtte av sju dager i uka, og plastposene forsvinner fortere enn du rekker å skaffe dem når de brukes for å unngå blaut buksræv.  

Men da er det jo godt man har SHMIL (søppelsorteringa på Helgeland), slik at det er x antall poser i freshe farger i skuffen på kjøkkenet. 

Bolleskapelse i bilder

Forrige uke laget jeg og Ann-Helen boller. Slik gikk det for seg:

Jeg fikk ansvar for sukker og egg:

Ann-Helen var ved en anledning helleansvarlig.Jeg var en jævel på å røre.

Så kanskje ikke så delikat ut.Fortsatt en jævel på å røre.

Ann-Helen forbereder elting av deig.Ja, det viktigste mangler.
a) Bollerulling. Da hadde vi masse mel på fingrene.
b) Resultatet. Da glemte vi å ta bilder.
Men de ble gode, selv om vi tok oppskrifta på slump!

Innbringende bingoaften

”9, enkel 9”. ”37. Tre, sju”
- Oi, du fikk jo begge de to første tallene, sier Kathrine.
- Du har jo alle tallene som blir ropt opp, svarer Stein-Asbjørn.

Torsdag kveld dro jeg, Kathrine og Stein-Asbjørn på bingo. Ingen av oss har akkurat slitt ut dørstokken i bingolokaler før, men etter at de første tallene var trukket virket Stein-Asbjørn å ha mest peiling. 

Første runde startet jeg og Kathrine med en bong hver, mens Stein-Asbjørn følte seg trygg nok til å ha kontroll over to. Det hjalp ikke, og han ble noget putt uten gevinst:

Etter første runde avanserte jeg og Kathrine også til to bonger. Jaggu var det en lur investering:

Kathrine med vinnerruta og gevinsten på 75 kroner.
Egentlig burde hun hatt 300 kr, men flere fikk bingo på samme tall.

Jeg derimot, klarte å flå til meg hele potten på 300 kroner ved neste anledning.

Siden vi samlet sett gikk i pluss skal vi nå investere i en campingbil og turnere landets bingolokaler. Flott, a gitt! 

Hm, hva skal man ha til pålegg på frokosten i dag da tro... Q-tips kanskje? Av og til går det litt vel kjapt når man pakker ut etter handleturen.

I dag har jeg bestilt meg bok. ”Spansk på 15 minutter”. Ved enkelte anledninger er jeg optimismen selv.

Eller kanskje bare jeg trodde jeg var smart etter nerdekommentaren om brillene mine. 

Det blir ikke hull i en tann som er ren...

Hva skjer når man er tannlegedatter? Jo, da hender det man får viderebrakt vareprøver og ting som opphavet får på grunn av yrkesvalget. Noen ting er morsommere enn andre, for eksempel den elektriske tannbørsten jeg har fått nå. Den er meget pedagogisk for å få tannpussen til å vare i 2 minutter. Hvert 30 sekund fylles en fjerdedel av en sirkel på en medfølgende klokke, og når du har pusset 2 minutter, hva skjer så. Jo, da er sirkelen plutselig ramme på et ansiket og så ser klokka slik ut:

Det får'n si, flott a gitt! Og enda mer glad blir klokka hvis du pusser litt til. Det skal jeg vise dere ved neste anledning.

Vanskelig valg, gode hjelpere

Høsten 2009 vil jeg mest sannsynlig befinne meg i Oslo eller Bergen. Planen er å være student noen år til. Det er ikke helt lett å velge mellom disse to byene, men heldigvis har man gode venner til å hjelpe seg med den slags. Disse tre snuppene er blant dem.

Nina, Elise og Ragnhild.

De har nemlig skrevet en argumentasjonsliste som hjelp i valget. Listen bærer kanskje noe preg av deres bosted, men du kan jo bedømme selv… 

Jeg vet ikke helt om alle argumentene følger reglene for logikk og sannsynlighet, men læll.
Flere for- og motargumenter for både det ene og det andre mottas med takk!

Jeg kjenner at kombinasjonen journalist og blogger ikke er helt enkel. Kanskje det er derfor bloggen min holder på å dø ut. 

Vel tilbake i Brønnøysund, og det er ganske fint. 

Jeg og Ida har grilla ett par dager. Lundgren er grillmester.

Ja, helt riktig, dette er bilder jeg har tatt med mobilen min. Og da fant jeg igjen dette blinkskuddet. Eva long legs og stuttjukka Annett. 

Himmel eller helvete

Søndag. Det kan være den verste dagen i uka, og det kan være den beste dagen i uka.

De vonde søndagene er dager der alt er et ork, livet er vondt og depresjon er uunngåelig. Fyllesjuke er ofte årsak til disse søndagene. På en sånn søndag lengter jeg etter dens slutt, at den er over og blir til mandag fortest mulig. Ønsket om at den skal ta slutt gjør at jeg enda tydeligere kjenner hvor vond dagen er, og det blir en ond sirkel som gjør en dårlig søndag enda verre. Det kan rett og slett ikke ende godt.

Heldigvis har vi de gode søndagene også.

Gode søndager er søndager uten plan. Jeg gjør bare de tingene jeg har lyst til, og har tid til å gjøre alle de tingene jeg har lyst til. Ingen forventinger fra noen, bare gjøre meg selv glad. Lese bøker som ikke står på ei pensumliste, spise frokost uten å bruke pålegget som tar kortest tid, bruke en evighet på å lese avisa, se den filmen jeg har lyst til å se, spille gitar uten forstyrrelser, rydde i gamle ting jeg ikke visste jeg hadde. Søndager som jeg håper aldri tar slutt.

I dag har jeg en søndag av det siste slaget. Egentlig er den upassende å ha noen dager før eksamen, men det får så være. Gode søndager må man ta vare på, når de bestemmer seg for å dukke opp.
Jeg tror jeg trengte den nå.

De viktige spørsmål i livet

Det er mye rart jeg lurer på når jeg er i det filosofiske hjørnet. Vi har de store spørsmålene; hva er meningen med livet, hva skjer når vi dør, hva finnes utenfor verdensrommet og finnes det egentlig noe utenfor verdensrommet? Når jeg har grublet lenge nok på det til å være faretruende nær svaret, er det noe som slår ut bevisstheten min fordi jeg ikke får lov til å skjønne verden, jeg blir gal i hodet og må filosofere over mindre spørsmål.

For noen dager siden fikk jeg et nytt mindre spørsmål å filosofere over. Det pleier å bli en del mat til overs hvis vi har pannekaker til middag. Jeg vet ikke om det blir for mye røre, eller om vi rett og slett gjør en dårlig innsats når det gjelder pannekaker. Dette er ikke det mindre filosofiske spørsmålet jeg skal fram til, selv om det også er noe å lure på.

Jeg er glad i pannekaker, og når det blir noen til overs er de ypperlige å fylle magen med dagen derpå. Pannekakene mor lager, pleier å fylle en tallerken til litt utenfor den innerste kanten. Men hva skjedde når jeg klaska de kalde pannekakene på tallerkenen? Pannekakene klarte ikke å fylle TIL kanten en gang! Min logiske sans tilsier dermed at pannekaker forminskes når de blir satt i kjøleskap. Mitt nye filosofiske spørsmål blir dermed; krymper pannekaker når de blir kalde?

Bonnie, I love you!

På torsdag var jeg på skikkelig roadtrip i Gudbrandsdalen. Når man er på roadtrip må man ha musikk. Gjett hva jeg fant igjen rett før jeg dro? Angel heart, Bonnie Tylers legendariske kassett fra 1992. Har vi kassettspiller i den ene bilen? Jaggu!

Jeg har for vane å bytte CD ganske ofte når jeg kjører bil, derfor dro jeg med meg en stabel med CDer på torsdag. Nok et retorisk spørsmål til deg, kjære leser: var det nødvendig? Nei! Bonnie gikk selvfølgelig på repeat hele turen. Vi snakker fire timer effektiv kjøring, og en time eller to med ineffektiv kjøring. Det blir ganske mye Bonnie det.

For 15 år siden traska jeg rundt med en dårlig, håndholdt kassettspiller og hørte på sangene til Bonnie om og om igjen. Jeg var frelst. Det satte uslettelige spor i hjernen min, og på torsdag kom alt tilbake. Min hengivenhet til Bonnie har blitt gjenfødt. Fy fabian som jeg gleder meg til sommerfestivalen i Selbu. Bonnie, I love you!

You never give up, when the others they do
You never fail, you never feel blue
Everyone loves you, baby, I tell you the truth
Life is the hardest game, but babe, not for you...
You're born to be a winner!

Hahahahaha! FANTASTISK!