Ja, la oss ha grautnachspiel!

Forslaget ble lagt fram på vorspiel lørdag kveld, ca klokka 21:00. La oss spise graut på nachspiel! Det ryktes at melk er bra for å unngå den verste fyllesjuka. Hva er da bedre enn å smelle i seg ei skål med graut etter en alkoholisert tur på byen?

Siden jeg har annonsert graut hver lørdag i vårt smekre kollektiv, til Siris store fortvilelse, var det rett og rimelig at jeg fikk ansvar som grautansvarlig i går/natt/dag tidlig. Jeg tok oppgaven seriøst. Egentlig burde min lille studenthybel vært grautsentral, men siden jeg kun har kjeler i størrelse XXS, bød det på problemer når det skulle lages graut til sju personer.

Keep away, I'm the grautmaster!

Kari Anne tok ansvar (eventuelt ble pålagt ansvar) og bød inn til grautnachspiel. Verdens største kjele hadde hun ikke, men vi fikk klæmt oppi våre 2 liter mjølk. De var innkjøpt på 7-eleven i tidsperioden da alle andre kjøper seg feite pølser og svette pizzastykker. Vi klarte oss med mjølka.

Ann-Helen og Nina kjøpte mjølk, men
ventetida ble litt lang når grauten skulle lages...

Vel tilbake Øver Hammarlia fikk jeg plukka opp resten av ingrediensene. Ca klokka 04:00 begynte kokkeleringen, og alt gikk relativt smertefritt. Bortsett fra at jeg holdet på å brenne ned hele kåken, selvfølgelig. Plutselig hadde flere plater bestemt seg for å bli heite, ikke spør meg hvorfor. Og jammen lå det noe antennelig på den plata som bestemte seg for å bli varmest.

Servietter på komfyren er en brannfelle.

Etter en times røring var grauten klar. Det må kunne sies at det var et meget vellykket måltid, tidspunktet tatt i betraktning. Litt problematisk var det å ha på sukker og kanel, for ikke å snakke om Kari Annes flytende melange. Tror ikke vi utdyper det nærmere…

Mmm, så godt Ingvild og Even syns det er med graut på nachspiel!

Nærmere halv seks forlot vi Nedre Hammarlia. Godt mette, og kanskje litt uvel. Personlig syns jeg grautnachspiel funket utmerket på dagsformen, men det ryktes at noen hadde litt problemer før de kom seg i seng… Men dagen derpå formen er det ingen klager på! Eller?

Tusen takk til Kari Anne for bildene!