Juleforberedelser i heimen

Jeg har aldri sett på min far som en engasjert julenisse. De siste dagene har fått meg til å forandre mening. Før årets julefeiring har han for eksempel omgjort et skap i stua til julenisseland. Alt som til vanlig har sin plass i skapet har nå blitt byttet ut med rødeskapninger og andre morsomheter.

En del av fars juleskap-prosjekt.

I kveld har vi pynta juletre. Jeg har svake erindringer om at det ved tidligere julefeiringer har bydd på en del banning og spikking på treet. Det har vært for høyt, det har vært for lavt, det har vært for skakt, det har vært for pistrete eller det har vært for vidt. Fram med saksa. Uansett utgangspunkt har imidlertid alle juletre har alltid endt opp med denne omtalen:

Mor: Næmmæn, så fint juletre har vi itte hatt på mange år!
Far: Neira, det vart bra nå.

I år har hele juletreseansen gått urovekkende smertefritt. Far kasta seg på med stor iver.

Før juletreseansen la far slagplan for morgendagen; det skal henges opp nek, han skal pakke inne gaver og tydeligvis skal vi i kirka. Jeg kan ikke huske sist jeg var i kirka den 24.desember, men mine foreldre mener vi har vært der titt og ofte. Bestemor skal også besøkes, selvfølgelig. Og det viktigste av alt: Tante Pose! I følge far finnes det nemlig to filmer som er verdt å se flere ganger, Gudfaren og Tante Pose. Nu vel…