”En av heltene kunne jo dødd!”

Kjersti er en av trønderne jeg hadde gleden av å tilbringe mye tid sammen med på Skjeberg. Etter tiden på Skjeberg har den kule dama blitt min faste ”sende-masse-SMS-når-vi-ser- håndballkamp-på-TV” partner. Denne helga har det vært Møbelringen Cup for de som ikke har fått med seg det. Det vil igjen si håndball på TV, ergo en del meldinger.

Meg og Kjersti da vi gikk på Skjeberg.

I går kveld gikk filmen Pearl Harbour på TV. ”Sende-masse-SMS-når-vi-ser- håndballkamp-på-TV” ble forvandlet til ”sende-masse-SMS-når-vi-ser-Pearl Harbour-på-TV”. For å vise hvor underholdene dette kan være, skal dere, kjære blogglesere, får ta del i moroa:

Under en gripende scene sender jeg melding til Kjersti og spør: ”Gråter du nå?”
Kjersti svarer: ”Nei, biter negler. Alle overlever jo. En av heltene kunne jo dødd”.
Jeg opplyser: ”Det er jo en time igjen av filmen enda”.
Kjerstis reaksjon: ”En halvtime. Å, dør en? Flott! :) blir det godfilm!”

Så kommer enda en melding fra Kjersti: ”Josh dør, håper jeg. Selv om det må bli ben affleck, for han er så helt! Og ingen dør fra barnet sitt i amerikanske filmer!... nå fikk jeg lyst til å se forrest gump!”

Når våre amerikanske venner er i hardt vær over Japan, kommer det flere meldinger:
”Nei, nå dør han som ikke skal dø! go josh, die as a hero!!”
”Nei, men seriøst. Hvorfor kan ikke josh dø? Skikkelig teit.”
”håper bare den riktig dør. Søren!!!”

Så styrter flyene:
”jeg vet at han dør. Skikkelig pissfilm. Skal de GÅ hjem til usa de da? Nei, nå dør ingen”
”nei, for en frekk japaner! Nei. Nå dør jo begge. Så gøy!!”

Så dør den ene, og jeg sender melding til Kjersti ”Gråter du?”
”nesten nå, så trist. Men hun var sikkert glad. Hun elska jo dusteben.”

Neida, Kjersti er ikke gal, sånn egentlig!