Fjårtiz-Eva på nye eventyr

En dag var Eva på en musikkfestival i en park like ved Pelle Politibil. Eva hadde spesielt sett fram til denne dagen, da den tidligere nevnte syngedamen Elvira Nikolaisen skulle spille. Et skummelt band ved navn Turboneger skulle også få liv i de oppmøtte denne dagen, men det er for så vidt en annen historie. Men den har jo litt med saken å gjøre.

Eva var sammen med alle vennene sine på konserten med Elvira. Observante som de var fikk de øye på deler av bandet Turboneger. Fra nå av begynte Fjårtiz-Eva å komme i sitt rette element. En av vennene til Eva hadde bursdag denne dagen, og det var en god nok unnskyldning til å posere på et bilde sammen med spillemennene. ”Unnskyld, unnskyld, jeg har bursdag i dag, kan vi få ta bilde sammen med dere?”, spurte et lettere rødmende bursdagsbarn. ”Jaja, okej da”, svarte en trivelig spillemann. Even, ikke beinlaus, skulle være fotograf med Eva sitt kamera. Det kunne ikke annet enn å gå galt. Istedenfor å ta et glamorøst bilde, filmet Even litt. Dermed ble bildekvaliteten lettere dårlig, men beviset på møte med spillemennene får allikevel duge.


Mens konserten med Elvira pågikk hadde Eva helt i seg litt voksenbrus. Eva satte glad og intetanende fra seg ranselen sin ved de kjære vennene, og la i vei mot møtet med dodraugen. Da Eva var ferdig på do rakk hun ikke annet enn å åpne døra før hun hørte noe skingrende fjortisstemmer. ”Eva, Eva, kom hit, kom hit! Vi må ta bilde!” Ja vel, tenkte Eva. Så fikk hun øye på syngedamen Elvira, som stod der borte sammen med fjortisvennene. ”Oi, oi, oi, dette blir flaut, men det får bare stå til”, tenkte Eva.

”Se her, Elvira, dette er din største fan!”, ropte en av fjortisvennene. ”Næmmæn, oi”, sa syngedamen og strakte ut hånda, ”Da må jeg jo få lov til å hilse på deg.” ”Hei, jeg heter Fjårtiz-Eva, og jeg er veldig flau akkurat nå. Jeg er ikke 14 år…”, sa Fjårtiz-Eva. ”Eva da, flau behøver du ikke å være. Det er jo dette som er morsomt!”, sa syngedamen. Den ene av fjortisvennene knipset i vei mens Fjårtiz-Eva stod der, rød i toppen, og konverserte med Elvira. ”Jeg var forresten på turneåpningen din i Bergen. Det var jeg som var lettere engasjert under konserten, og det sa jeg vel til deg etter den konserten også”, fortalte Fjårtiz-Eva. ”Ja, deg husker jeg!”, svarte Elvira, ”Så morsomt!”.

I øyeblikket av gjennkjennelse.

Det var ikke bare fjortisvennene til Fjårtiz-Eva som fant det for godt å knipse bilder. En fotograf fra en landsdekkende avis så tydeligvis sitt snitt til å få voksenutgaven av fjortiser i avisa. Han knipset i vei. Heldigvis ble ikke Fjårtiz-Eva offentliggjort for hele det landstrakte landet, men et lite sitat fra Dagbladet er allikevel på sin plass:

”I går spilte hun (Elvira) på Parkenfestivalen i Bodø … Elvira er åpen, vinker og smiler til publikum fra scenen. Etterpå tar hun seg gjerne en tur for å hilse på fansen.
- Jeg elsker å dele disse gode øyeblikkene med dem, og har møtt så utrolig mange som virkelig setter pris på musikken min. Barn og voksne, sier hun."

Jaja, da er det kanskje ikke så ille å være Fjårtiz-Eva allikevel. Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute...

Også dette eventyret er basert på en sann historie. Elvira er et veldig hyggelig menneske, så det er nesten så Fjårtiz-Eva håper på en del tre i eventyrene om fjårtizmøtene med Elvira.