Fjårtiz-Eva møter Elvira med band

Det var en gang ei jente som het Eva. En kveld for lenge siden (i går), etter at solen hadde gått ned, var hun på konsert langt og lenger enn langt unna (på Garage), der den folkekjære spilledamen Elvira Nikolaisen var. På denne tida hadde artisten sin første melodi ute, Love I can’t defend, og den kunne alle høre på i sju lange og sju brede.

Da Eva var på konserten med mange andre, både kjente og ukjente, ble hun litt overrasket. Det var tydeligvis ikke så mange som hadde hørt andre sanger enn den første fra albumet til Elvira, og dermed var det ikke så mange som ga respons da hun sa hvilken låt hun skulle spille. Men siden Eva allerede hadde fått sine favorittlåter var den naturligste ting i verden å gi litt lyd når en av disse kom. Eva hadde drukket litt voksenbrus før konserten begynte, dermed var stemmen nå en anelse lys. Om det var responsen eller den skjærende stemmen Elvira reagerte på vites ikke, men Eva og alle vennene hennes trodde det var det første.
- Takk, hihi, sa Elvira, mens hun tittet bort dit lyden kom fra.

Etter konserten ville Eva ha mer voksenbrus. Plutselig stod hun ansikt til ansikt med kveldens konsertholder. Eva tenkte som så at her måtte hun benytte sjansen.
- Jeg må innrømme en ting, sa Eva til Elvira. Det var jeg som ropte litt under konserten. Jeg er nesten litt flau.
På grunn av den nye foundationen hennes fra Mary Kay var det ingen som så rødminga.
- Å, hehe. Jeg synes det var kjempehyggelig, svarte Elvira.
Så fikk Eva en klem av Elvira.
- Det var virkelig en bra konsert, sa Eva.
- Syns du? Tusen takk! Det var veldig hyggelig å høre, sa Elvira med et stort smil.
- Ja, jeg har da slikt å høre, jeg har da slikt å gjøre, så jeg hørte jo det også, sa Eva.
Og så fortsatt samtalen en stund, før en glad og fornøyd fjårtiz-Eva gikk tilbake til vennene sine med voksenbrusen.

Da Eva trodde kvelden var over, og hun ville gå over fjellet og hjem, skjedde det noe overraskende. Egentlig skulle hun bare spørre om noe, men plutselig oppdaget hun at hun stod og snakket med gitaristen til Elvira.
- Nei, det var et kjent fjes!, sa Eva.
- Hehe, jo, det var kanskje det, svarte gitarmannen.
- Hvorfor er ikke du på fest da?, spurte Eva.
Bandet hadde trossalt det første stoppet på den lange reisen de hadde foran seg, og da har man vel fest, tenkte Eva.
- Jeg er vel egentlig det, sa gitarmannen, men jeg må ned å pakke sammen gitarutstyret. Du kan bli med ned, også går vi på fest etterpå.
Oi, dette er moro, tenkte Eva. Siden Eva spilte gitar selv benyttet hun sjansen til å lære seg noen gitarknep, og jamen fikk hun et plekter av gitarmannen også. Så gikk de på fest, der hele bandet til Elvira var. Eva hadde ikke vært på en slik sammenkomst før, så dette var en ny erfaring for henne. Men sikre kilder skal ha det til at hun syns det var morsomt. Så levde de lykkelig alle sine dager.

Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute....

Eventyret er basert på en sann historie.
Løp og kjøp, folkens!